| Beskrivelse |
Bekymringer om de potensielle miljømessige og toksikologiske konsekvensene av langkjedede perfluoralkylsulfonater og karboksylsyrer har ført til: (1) utfasing av produksjonen av perfluoroktansulfonat (PFOS) og relaterte forbindelser og perfluoroktansyre (PFOA) av deres største globale produsent i 2000 –02; (2) inngåelsen av en forvaltningsavtale mellom United States Environmental Protection Agency (US EPA) og åtte ledende globale selskaper for å redusere utslipp og produktinnhold av PFOA og relaterte kjemikalier med 95 % innen 2010 og for å arbeide for å eliminere dem innen 2015; (3) en lignende avtale mellom de kanadiske miljø- og helsemyndighetene og fem selskaper om å begrense perfluorerte karboksylsyrer i produkter; (4) et EU-markedsførings- og bruksdirektiv som begrenser bruken av "PFOS" i EU; og (5) inkludering av PFOS i Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter som et vedlegg B-stoff, dvs. begrenset i bruken; og andre regulatoriske og frivillige initiativer ment å redusere miljøutslipp av denne familien av forbindelser. |
| Kjemiske egenskaper |
Perfluoroktansyre er et hvitt til off-white pulver eller fargeløse flak. Den er veldig løselig i vann. Den har en pH på 2,6. Perfluoroktansyre har evnen til å reagere med baser, oksidasjonsmidler og reduksjonsmidler. Ved nedbrytning kan PFOA danne karbonoksider og hydrogenfluorid. Ytterligere informasjon relatert til fysiske og kjemiske egenskaper til PFOA er foreløpig ikke tilgjengelig.
 |
| Bruker |
Perfluoroktansyre (PFOA) er fluorert overflateaktivt middel som brukes, først og fremst som ammoniumsaltet (APFO), som et hjelpemiddel i den kjemiske syntesen av fluorpolymerer og fluorelastomerer. Som sådan kan det finnes i nonstick kokekar og redskaper, flekkavvisende stoffbehandlinger og vanntettingsbehandlinger for plagg. Selv om det pågår en innsats fra US EPA for å redusere bruken av og erstatte perfluoralkyler med andre stoffer, brukes fortsatt PFOA i USAs industri.
Perfluoroktansyre (PFOA, C8, pentadekafluoroktansyre, perfluorkaprylsyre) er en åttekarbonforbindelse i perfluoralkylfamilien av kjemikalier. Perfluoroktansulfonat brukes i en rekke bruksområder, inkludert nonstick kokekar, vanntette klær, lærprodukter, rengjøringsprodukter og plantevernmidler. Dens viktigste bruk var som et flekkavvisende middel på tepper, møbler og andre forbrukerprodukter. I 2006 startet US Protection Agency sammen med åtte store selskaper som brukte PFOA et program for å redusere utslipp og bruk av kjemikaliet innen 2015 (USEPA, 2012). |
| Bruker |
PFOA er en fullstendig fluorert organisk syre som produseres syntetisk som dens salter. Den typiske strukturen har en ikke-forgrenet kjede med åtte karbonatomer. Den industrielle produksjonen av perfluoralkylkarboksylater startet på slutten av 1940-tallet. To hovedproduksjonsprosesser brukes til å produsere PFOA, nemlig. elektrokjemisk fluorering og telomerisering. PFOA kan også oppstå som et resultat av nedbrytning av noen forløpere, f.eks. fluortelomeralkoholer. Ammoniumsaltet av PFOA brukes først og fremst som en emulgator eller "prosesseringshjelpemiddel" i industrielle applikasjoner, for eksempel i produksjon av fluorpolymerer som polytetrafluoretylen, men også produsert for bruk av fluoroverflateaktive stoffer. Typiske bruksområder inkluderer fluorpolymerer i elektronikk, tekstiler og nonstick kokekar, og fluoroverflateaktive stoffer i vandige filmdannende skum som brukes til brannslukking. |
| Bruker |
Pentadekafluoroktansyreløsning kan brukes som et ioneparende reagens i utviklingen av en kromatografisk metode for separasjon og bestemmelse av uderivatiserte proteiniske aminosyrer ved bruk av væskekromatografi med fordampende lysspredningsdeteksjon (LC-ELSD) og atmosfærisk trykkionisering-massespektrometri ( LC-API-MS), henholdsvis. |
| Definisjon |
ChEBI: En fluoralkansyre som er perfluorert oktansyre. |
| Generell beskrivelse |
Perfluoroktansyre er en perfluoralkylsyre som vanligvis brukes i fremstillingen av fluorakrylsyreestere, fluorpolymerer og fluorelastmerer. Det er funnet å være miljøbestandig og bioakkumulerende med lang halveringstid. |
| Sikkerhetsprofil |
Gift intraperitoneal. Mutasjonsdata rapportert. Ved oppvarming til nedbrytning avgir den giftige damper av Fí. |
| Miljøskjebne |
Perfluoroktansyre som finnes i miljøet kan være et resultat av avfallsutslipp fra produksjon av kosmetikk, smøremidler, maling, poleringsmidler, lim, stoffbehandlinger og brannslokkingsmidler. Det kan dele seg til dampfasen i atmosfæren, hvor det brytes ned atmosfærisk med en halveringstid på 31 dager. Den er svært motstandsdyktig mot hydrolyse, og ubevegelig i jord. Det vil sannsynligvis ikke fordampe fra jord (avhengig av jords pH) eller overflatevann. Det forventes ikke å bli absorbert til sedimenter og suspenderte partikler. Perfluoroktansyre forventes ikke å bioakkumulere i vannlevende organismer (BCF =3.1–9.4) (NLM, 2013). |
| Rensemetoder |
Krystalliser syren fra CCl4 og toluen, og destiller den. Den danner miceller i H2O og løseligheten er 1 % i H2O. Syrekloridet har b 129-130o/744 mm. Amidet har m 138o. [Bernett & Zisman J Phys Chem 63 1911 1959, Bro & Sperati J Polym Sci 38 289 1959, Beilstein 2 IV 994.] |
| Toksisitetsvurdering |
Studier med dyr fôret med PFOA i en lang periode viste effekter på mage, lever og skjoldbruskkjertelhormoner. Dyrestudier indikerer også at PFOA kan forårsake kreft ved relativt høye nivåer. PFOA har også vist seg å være et utviklingsskadelig middel, og å ha effekter på immunsystemet.
PFOA påvirker primært leveren og kan forårsake utviklings- og reproduksjonstoksiske effekter ved relativt lave dosenivåer hos forsøksdyr. Det øker svulstforekomsten hos rotter, hovedsakelig i leveren. De kreftfremkallende effektene hos rotter ser ut til å skyldes indirekte/ikke-giftige virkningsmåter. Epidemiologiske studier hos PFOA-eksponerte arbeidere indikerer ikke økt kreftrisiko. Det er relativt konsistente bevis på beskjedne positive assosiasjoner mellom serumnivåer av PFOA og kolesterol-, urinsyre- og leverenzymnivåer. De kritiske effektene som er observert hos gnagere og aper er på leveren og inkluderer hypertrofi, endringer i leverenzymaktivitet og proliferasjon av peroksisomer.
Hos gnagere induserer den anioniske formen av PFOA hepatocellulære adenomer, Leydig-celleadenomer og bukspyttkjertelhyperplasi. Den genotoksiske aktiviteten til PFOA er et spørsmål om aktuell debatt og kontrovers, med klassifiseringer som "fri for betydelig genotoksisitet" så vel som "svak uspesifikk genotoksisk." PFOA virker ikke direkte genotoksisk; dyredata indikerer at det kan forårsake flere typer svulster og neonatal død og kan ha toksiske effekter på immun-, lever- og endokrine systemer. |
